Hvordan kan pasientforeninger støtte studien?

Vi søker støtte fra pasientforeninger som ønsker å bidra til å gi sine medlemmer mulighet til å prøve ut medisinsk cannabis, under trygge rammer med oppfølging fra lege.

Sammendrag: støtt en studie som kan forandre liv

Hver dag møter norske pasienter, leger og forskere utfordringer knyttet til bruk av medisinsk cannabis. Mange pasienter som ikke får effekt av andre medikamenter, eller som opplever alvorlige bivirkninger, blir nektet tilgang til en behandling som kan gi dem lindring med færre bivirkninger. Leger står maktesløse, og forskere sliter med å få gjennomført studier som kan gi oss den kunnskapen vi trenger.

Dette må vi endre – sammen.

Stopp lidelsen jobber for å innføre en oppfølgingsstudie for medisinsk cannabis i Norge. Denne vil gjøre det mulig for norske pasienter, som kan ha effekt av denne medikamentgruppen, å prøve den ut undre trygge rammer, med oppfølging av lege. Studien vil kunne gi oss svar på:

Hvilke pasientgrupper som har best effekt av medisinsk cannabis?
Hvilke varianter og administrasjonsformer virker best for ulike tilstander?
Hvordan kan vi redusere bivirkninger og forbedre behandlingen?

I tillegg gjør våre helseregistre, med unike personnummer, det mulig å kartlegge hvordan medisinsk cannabis påvirker blant annet arbeidsdeltagelse, sykehusinnleggelser og trygdeutbetalinger.

Vi samarbeider med ledende forskere ved Imperial College i London, som nå leder Europas største registerstudie på medisinsk cannabis. Til nå deltar over 40.000 pasienter. Studien er allerede innført i Sverige og Norge har nå mulighet til å bli med. Vi samarbeider allerede med norske forskere og professorer som ønsker å bidra til dette.

Sammen kan vi gi norske pasienter håp – og norsk helsevesen ny kunnskap.

Les mer under her.

Norge er nå i en unik posisjon til å bidra til kunnskapsheving på medisinsk cannabis.

Innledningsvis vil vi understreke at medisinsk cannabis (MC) ikke har noe å gjøre med legalisering eller rusreform. MC handler om utskriving på resept, av leger.

Medisinsk cannabis er ikke én medisin, men en medikamentgruppe, på linje med andre medikamenter. Men kunnskapsmangel og rigide regelverk har lenge gjort det svært vanskelig for norske pasienter å få resept. I naboland, som England og Danmark, har de siden 2018 hatt egne ordninger for medisinsk cannabis på resept, kombinert med at de gjennomfører studier som gjør det mulig å få mer kunnskap om hvilke varianter, doser og administrasjonsformer som virker best for ulike pasientgrupper. Vi har nå en unik mulighet til å få dette til i Norge.)

Norge står faktisk i en særstilling med tanke på å bidra til å øke kunnskapsgrunnlaget rundt medikamentgruppen betraktelig. Både nasjonalt og internasjonalt. Dette fordi Norge har et unikt personnummer som følger en pasient i flere register. Dermed kan vi forholdsvis lett finne ut hvordan MC påvirker arbeidsdeltagelse, sykehusinnleggelser, bruk av helsetjenester og så videre, samtidig som vi henter inn pasientspesifikke data om effekter og bivirkninger.

Vi er i den heldige situasjon at vi har et etablert og dyktig forskningsmiljø ved Imperial College i London, som siden 2018 har hatt ansvar for UK medical cannabis registry. Dette er en stor oppfølgingsstudie som ble implementert i England da politikerne gjennomførte lovendringer som gjorde det mulig for leger å skrive ut GMP-standardisert medisinsk cannabis på linje med andre medisiner. Studien er det største av sitt slag i Europa og omfatter nå over 40.000 pasienter og 420 ulike varianter av GMP-standardisert medisinsk cannabis. Det produseres fortløpende studier med bakgrunn i data fra dette registeret, som bidrar til en viktig kunnskapsheving rundt MC.

Leder for forskningsgruppen ved Imperial College, er svenske Mikael Sødergren. Claes Hultling, som forsker innen nevrobiologi ved Karolinska Institutt i Stockholm, er allerede i gang med å innføre studien i Sverige. Forskermiljøet i London ønsker også å utvide studien til Norge og Stopp lidelsen er nå i dialog med tre norske forskere som ønsker å bidra til dette.

Men for å skaffe tilstrekkelig med finansiering og gjennomslag for prosjektet, er det en stor fordel å være mange som står bak det. Stopp lidelsen henvender seg derfor til pasientforeninger, hvis medlemmer vil nyte godt av en slik studie, og ber om støtte.

En eventuell støtte til prosjektet foregår typisk på følgende måte:

Styret i pasientforeningen innkaller først Stopp lidelsen til et uforpliktende møte, der det blir gitt utdypende informasjon om hva medisinsk cannabis er og hvordan studien er tenkt gjennomført.
Styret tar i etterkant av møtet stilling til om de vil støtte initiativet.
Dersom de ønsker å støtte, skrives det gjerne et styrevedtak som styret stemmer over. Forslag til tekst kan være:

«Styret i ………. vedtar å støtte arbeidet til Stopp lidelsen med å få innført en forskningsstudie som del av en prøveordning for medisinsk cannabis i Norge. Dette innebærer at Stopp lidelsen kan bruke foreningens logo i sammenhenger der foreningens styre finner det formålstjenlig. Det kan også være aktuelt å bidra med informasjonsspredning til medlemmer dersom styret anser dette som ønskelig.»

Støtten innebærer eksempelvis at Stopp lidelsen kan bruke foreningens logo og navn i sammenhenger der den aktuelle pasientforeningen finner det formålstjenlig. Dette er typisk i høringssvar til politikere, underskrifter på kronikker og leserinnlegg, på informasjonsplakater og andre presentasjoner av prosjektet.
Det kan også være aktuelt å spre informasjon til foreningens medlemmer, om studien og progresjonen i arbeidet. Dette avgjør eventuelt foreningen fra gang til gang.
Er det ønskelig er det også mulig å bidra mer direkte i arbeidet.

Siden vi vet at mange foreninger og pasienter ønsker mer informasjon om medisinsk cannabis, vil vi i det følgende gi dere en kort innføring i:

Stopp lidelsen og dagens situasjon i Norge
Hva medisinsk cannabis er og hvordan det virker
Studien som grunnbjelken i en prøveordning for medisinsk cannabis
Hvorfor benyttes en oppfølgingsstudie
Hvorfor er dette aktuelt akkurat nå?

Stopp lidelsen og dagens situasjon i Norge

Interesseorganisasjonen Stopplidelsen ble opprettet vinteren 2024/25 med mål om å finne en løsning på den utfordrendesituasjonen for norske pasienter, leger og forskere når det gjelder bruk avmedisinsk cannabis (MC) i behandling. Vi har alle jobbet med saken over flereår og består av erfarne representanter fra flere pasientforeninger, i nærtsamarbeid med fagpersoner i inn- og utland. Vi har også samlet flerepasientforeninger bak initiativet.

Fagetatersom Legemiddelverket og Helsedirektoratet har siden 2016 forsøkt å finne godeløsninger på bruk av MC innenfor rammene av dagens regelverk. Dette hardessverre ikke ført frem og situasjonen er nå verre enn noen gang for bådepasienter, leger og forskere:

Pasienter, som ikke har hatt effekt av andremedikamenter, eller får store bivirkninger av disse, fratas nå resepten påmedisinsk cannabis. Dette uten medisinskfaglige begrunnelser, men på grunn avsykehusøkonomi. Pasientene er dypt fortvilet.

Legene er like fortvilet. De eneste alternativenede i mange tilfeller har er:

Settepasientene tilbake på medikamenter med dårligere effekt og/eller flerebivirkninger, som eksempelvis opiater som vi vet er en mye mer risikofylt behandling, med flere alvorlige bivirkninger.
Å anbefale at pasientene går på gaten og kjøper illegalt. Dette er en sværtdårlig løsning. Illegal cannabis har lite med medisinsk cannabis ågjøre, og kan være direkte farlig å få i seg. I tillegg blirpasientene kriminalisert og risikerer straffeforfølgelse.
La pasientene gå uten adekvat behandling. Gitt hvor alvorlige mange av tilstandeneer, blant annet gjennom overrepresentasjonen i selvmordsrater, er dette også et dårlig alternativ.
Medisinsk cannabis defineres i dag som utprøvende behandling. Det betyrat leger vegrer seg for å skrive ut resepter før det er en studie å gjøre detgjennom. Det er også lite kunnskaper om medikamentgruppen, noe som gjør legeneusikre.

Forskere får ikke satt opp studier. Studiene mangler finansiering og byråkratiske barriere er for omfattende. En av de største utfordringene er at helt plantemateriale ikke kan patenteres.Legemiddelindustrien er dermed fraværende, både når det gjelder studier ogopplæring av leger. De dyre RCT-studiene som likevel klarer å finne noe finansering, blir enten for små eller varer for kort. Plantens kompleksitet og virkeområde komplisererytterligere. Med over 100 virkestoffer og med en mengde tilstander som har effekt av MC, snakker vi med dagens fremdrift om hundrevis av år før vi begynner å nærme oss en oversikt dersom vi kun skal bygge kunnskapsgrunnlaget på RCT-studier. Dette samtidig med at cannabis er lett tilgjengelig i samfunnet rundt oss og brukes av stadig flere pasienter. Flere fagmiljø anbefaler derfor nå å også bruke Real World Evidence studier når det gjelder MC.

Studiemessig er det behovfor å finne ut mer om:

Hvilke tilstander og pasientkategorier som har god effekt.
Hvilke varianter og administrasjonsformer virker best for uliketilstander.
Hvordan andre virkestoffer i planten påvirker effekten (ut over THC ogCBD).
Bivirkninger og interaksjoner.

Opplæringsmessig er det behov for:

Utarbeiding av retningslinjer for bruk.
Kursing og opplæring av leger

Hva er medisinsk cannabis og hvordan virker det?

Medisinsk cannabis er ikke én medisin men en medikamentgruppe. Medikamentene kommer i administrasjonsformer som kapsler, oljer, tabletter, tørket plantemateriale (damping) og munnspray. Hvert av produktene i disse kategoriene har en unik kombinasjon av virkestoffer og administrasjonform. En pasient som ikke får effekt av en variant av medisinen (eksempelvis Sativex) vil likevel kunne få god effekt av en annen variant og/eller administrasjonsform. I Norge har vi nå 18 varianter av MC. Til sammenligning har de i England 240 varianter.

De mest kjente virkestoffene i MC er THC og CBD. THC kan øke appetitten og redusere kvalme. Det kan også lindre smerte, betennelser og problemer med muskelkontrollen. Ved overdosering kan THC gi en euforisk virkning (ruseffekt). CBD er ikke rusgivende, men kan virke avslappende. CBD kan redusere smerte og betennelse, kontrollere epileptiske anfall, og være til hjelp i behandling av psykisk sykdom og avhengighet. I tillegg til dette finner vi mindre mengder av andre cannabinoider som eksempelvis CBG, CBN og THCV og også ikke-cannabinoide fenoler, flavoriner, terpener og alkaloider. Disse virker sammen i en entourage-effekt og bidrar til at hver variant av medisinen har unike virkninger.

Virkestoffene i cannabis virker på et stort reseptorsystem i kroppen som kalles det endocannabinoide systemet. Dette består av tre hovedbestanddeler: endocannabinoider (som Anandamide og 2-AG), CB1 og CB2 reseptorer og regulatoriske enzymer. Det endocannabinoide systemet er et stort reseptorsystem som har som hovedoppgave å opprettholde den naturlige balansen i kroppen, eller homeostasen. Det er sentralt i regulering av mange viktige prosesser som angst, smerte, betennelser, stress, immunreseponser, humør og appetitt. Dysreguleringer i systemet er også antatt å påvirke utvikling av symptomer ved Huntington’s, Alzenheimer, Parkinson og MS.

Effekten på det endocannabinoide systemet forklarer også hvorfor cannabis har effekt på så mange symptomer og diagnoser. Cirka 50 % av reseptene som nå skrives ut i England skrives ut mot all typer langvarig smerte, 40 % skrives ut mot ulike mentale helsetilstander, 6 % mot nevrologiske tilstander og 4 % til andre diagnoser.

Tilstander som har fått godkjenningsfritak i Norge

Dette er tall fra DMP per 2023.

Cannabis er beheftet med en del misforståelser og stigma knyttet til at virkestoffet THC i cannabis også kan brukes som et rusmiddel. Varianter som inneholder under 1 % THC kan man ikke oppnå ruseffekt av. Dette er typisk isolert CBD (som i Epidyolex) eller helplante CBD med GMP-standard. Ved høyere mengde THC gjelder følgende; ved medisinsk bruk regnes ruseffekt som en uønsket bivirkning som kan oppstå ved overdosering av THC. I så henseende er ikke medisinsk cannabis alene. Vi har flere medikamenter som kan gi ruseffekt ved overdosering. Alt handler om dose, opptrapping, tilvenning og innhold av virkestoffer. Vanlige doser av THC til medisinsk bruk ligger gjerne mellom 0,5 - 20 mg i døgnet etter at man har gått gjennom en tilvenning, tilsvarende det man gjør ved eksempelvis Lyrica og Benzodiazepiner. Startdoser ligger gjerne på 0,5 - 2,5 mg THC i døgnet. Til sammenligning regnes èn rusdose fra 10 mg THC blant uerfarne brukere, og gjerne over 50 mg per dose for erfarne brukere.

Avhengighetspotensiale er en annen faktor som mange er bekymret for. Dette er forståelig gitt erfaringene med oxicontin og den aggressive markedsføringen som ble ført i den forbindelse. MC er i liten grad fysisk avhengighetsskapende. En RCT-studie som ser på hva som skjer ved en rask seponering av Sativex, finner ingen abstinensproblemer etter 3 års bruk. En annen RCT-studie, som følger revmatismepasienter over 5 måneder, viser ingen problemer knyttet til å avslutte behandling. Ved rekreasjonsbruk er det anslått at cirka 9 % utvikler avhengighet, men avhengighetsbegrepet bør brukes med forsiktighet når vi snakker om medisinsk bruk, da seponering ofte vil medføre at symptomene MC brukes for, vender tilbake. Det kan oppstå toleranseutvikling (at dosene må økes), men dette reguleres ved at lege følger doseutvikling og gjennomfører nedtrappingsperioder dersom dette er nødvendig.

Studie som grunnbjelken i en prøveordning for medisinsk cannabis

For at de administrative og formelle forholdene skal gjøre det mulig å innføre denne studien, er det behov for endringer i lovverk og regelverk rundt MC. Dette betyr at det også er behov for politisk arbeid og Stortingsflertall. Dette gjorde Danmark allerede i 2018 og evalueringene derfra er så gode at de har valgt å gjøre endringene permanente fra 2026. De viktigste forholdene som må legges til rette er følgende:

Studie. Det er behov for å justere den engelske studien til norske forhold og finne forskningsmiljø som ønsker å jobbe med dette. Stopp lidelsen er allerede i kontakt med norske forskere som ønsker å bidra til å innføre studien, men det er behov for å tilpasse den engelske studieprotokollen til norske forhold. Dette krever at det bevilges penger til dette arbeidet.
Kunnskapsheving blant leger. Studier viser at norske leger generelt er positive til å ta i bruk medisinsk cannabis, men at de har lite kunnskaper om medikamentgruppen. For at ordningen skal bli så god som mulig for pasientene er det behov for å utarbeide kursing og opplæring rundt MC for leger. Dette ønsker forskerne vi er i dialog med å bidra til, men også dette krever bevilgning av penger til å gjennomføre jobben.
Generell forskrivningsrett for alle leger. Det er flere grunner til at dette er ønskelig. Den viktigste er at kapasiteten i spesialisthelsetjenesten allerede er sprengt. Det er også hensiktsmessig at det er den legen som kjenner pasienten best som har ansvar for forskrivning og oppfølging. Dette er oftest fastlegen. Men leger som skal skrive ut resept trenger kunnskaper. Det er derfor et mål å sikre at leger som har forskrivningsrett, også har gjennomført kursingen i punktet over.
Dekning av kostnader. I alle land som har innført ordninger for MC, er en av de store utfordringene at det bare har vært delvis dekning av kostnader for pasientene. Dermed blir medikamentet utilgjengelig, til tross for at både pasient og lege ønsker å bruke det. For å sikre likebehandling, og unngå et A- og B-lag, er det behov for refusjonsordninger. Dette vil kreve finansiering og prioritering av politikere.
Bred indikasjon for resept. For å skaffe så mye kunnskap som mulig, knyttet til medisinsk cannabis og ulike diagnoser, er det hensiktsmessig at leger kan skrive ut medikamentgruppen til alle de sykdomstilstander som vi vet det kan virke på. Også de sjeldne diagnosene. Dette er den beste måten å få mer kunnskaper om MC på; det at medikamentet prøves ut i praksis, samtidig som man henter inn data på effekter og bivirkninger. Siden vi allerede vet at cannabis er et legemiddel med få alvorlige bivirkninger, vil det være etisk og moralsk forsvarlig å gjøre det på denne måten.
Gjennomgang av helsekrav til førerkort. I dag er en stor utfordring for pasienter i Norge, at de som hovedregel mister førerkortet når de får resept på medisinsk cannabis. Dette som det eneste landet i Europa. Og det skjer selv om kjøreevne umulig kan påvirkes, som ved CBD-medikamenter. Det er et svært inngripende tiltak å frata syke mennesker førerretten dersom det ikke er grunnlag for dette. Det er derfor behov for en grundig gjennomgang av regelverket. Noe som også krever politisk vilje og prioritering.

Hvorfor benyttes en oppfølgingsstudie?

Innen medisinskfaglige forskningsmiljøer har man de siste tiår hatt fokus på at forskning på medisiner skal foregå gjennom dobbeltblinde, randomiserte studier (RCT-studier). Det er mye bra å si om denne gullstandarden, men den har også svakheter. Når det gjelder medisinsk cannabis, og de praktiske realitetene som er rundt denne medikamentgruppen, er det flere grunner til at oppfølgingsstudier (RWE) er å foretrekke i denne fasen av forskningen. Dette har blitt utdypt i flere forskningsartikler. Blant annet i artikklene “Real World Evidence in Medical Cannabis research” og “The value of real world evidence: The case of medical cannabis”.

Dobbeltblinde studier og medisinsk cannabis

RCT-studier er tidkrevende og dyre. Sativex, som kun er én variant av medisinsk cannabis, mot én underdiagnose ved MS, brukte 20 år på å komme på markedet. Skal vi ha samme fremdrift for alle varianter av medisinsk cannabis mot alle diagnosegrupper medikamentgruppen er aktuell for, vil vi trenge flere hundre år for å komme i havn. Siden helt plantemateriale er utfordrende å patentere vil denne fremdriften bli enda mer forsinket.

Vi har allerede kunnskaper om potensielle bivirkninger av MC. I motsetning til isolerte virkemidler, som oppbevares i laboratorier og ikke prøves ut på mennesker før det er gjennomført tilstrekkelige sikkerhetsstudier, har vi allerede cannabis tilgjengelig i samfunnet rundt oss. Medikamentet har blitt brukt medisinsk i flere tusen år, og ble skrevet ut på resept i Norge helt frem til 1965, da politiske vedtak gjorde det ulovlig å fortsette å skrive ut resepter. Siden da er det gjennomført flere mindre RCT-studier og enda flere store oppfølgingsstudier på effekter og bivirkninger av MC. Allerede i 2019 var denne kunnskapsbasen så stor at tidligere medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket, Steinar Madsen, uttrykte følgende i Fagbladet Journalen:

Evalueringen av den Danske forsøksordningen, som ble gjennomført i 2024, har på 6 år behandlet 8.785 pasienter og skrevet ut 68.082 resepter og konkluderer medfølgende:

"Lægemiddelstyrelsen har på baggrund af bivirkningsindberetningerne ikke identificeret signaler om sikkerhedsproblemer ved brug af cannabisslutprodukter omfattet af forsøgsordningen."

Evalueringen fra UK Medical Cannabis Registry, som da hadde fulgt 8.945pasienter over 2 år finner (Erridge et al. 2025: UK Medical cannabisregistry: an updated clinical outcomes analysis across all conditions. Nylig akseptert for publisering i ICRS, men ikke trykket enda):

“..medical cannabis was largely well-tolerated. Moreover, there was an improvement in health-related quality of life, anxiety and sleep.”

Ifølge Mikael Sødergren (som er forskningsleder for denne studien ved Imperial College) inneholder studien per juni 2025 data fra 40.000 pasienter og han skriver følgende i en mail til Stopp lidelsen:

“...we now have >40,000 with similar safety profile seen” (våre uthevninger).

Når det gjelder legemidler med markedsføringstillatelse, vet vi ofte lite om både langtidsvirkninger og hvordan medikamentet vil virke på reelle pasientgrupper, når det slippes på markedet. Det samme kan ikke sies om medisinsk cannabis. Dette setter MC i en særstilling med tanke på å benytte Real World Evidence studier.

Et annet forhold ved RCT-studier er at pasientene som deltar hovedsakelig er selekterte for å være uten tilleggsdiagnoser eller bruk av andre medisiner. Dette gjenspeiler ikke nødvendigvis reelle pasientgrupper der mange typisk har tilleggsdiagnoser og bruker flere medikamenter samtidig. Det er nettopp komplekse og sammensatte lidelser som MC har vist et stort potensiale til å kunne behandle, og studier underbygger at pasienter med slike sykdomsbilder opplever en bedre livskvalitet med MC. Oppfølgingsstudier har en helt annen mulighet til å inkludere slike pasientgrupper og også sjeldne diagnoser.

MC er en medikamentgruppe med det særtrekk at hver standardisert variant av medisinen inneholder flere virkestoffer i en unik kombinasjon. Det betyr at en pasient som ikke får effekt av en variant av medikamentgruppen, likevel kan få effekt av en annen variant og/eller administrasjonsform. En slik form for persontilpasset medisin er det vanskelig å få til gjennom en RCT-studie, som typisk konsentrere seg om en, eller noen få, varianter av MC. En Real World Evidence studie har den fordelen at hver pasient kan prøve ut mange ulike varianter av MC. Dermed vil man ende opp med et mer realistisk bilde av hvilken variant av medikamentgruppen som passer best for hvilke diagnoser og pasientkategorier. Denne kunnskapen kan i sin tur brukes for å lage mer målrettede RCT-studier.

RCT-studier er laget for å måle effekt av ett virkestoff på få effektparameter. Dette samsvarer dårlig med MC som inneholder flere virkestoffer og har effekt på mange parameter samtidig.

Oppfølgingsstudie og medisinsk cannabis

Sammenlignet med RCT-studier, har oppfølgingsstudier flere fordeler når man ønsker å forske på effekter og bivirkninger av medisinsk cannabis som medikamentgruppe:

Man får data på hvordan medisinene faktisk virker i det virkelige liv.
Man kan lage studier på større grupper av pasienter
Man kan inkludere flere ulike MC-produkter i samme studie.
Man kan inkludere flere sjeldne og små diagnoser, som det sjelden lønner seg å forske spesifikt på.
Man kan inkludere pasienter med komplekse og sammensatte diagnoser, slik virkeligheten ofte er.
Det er kostnads- og tidsbesparende.
Man kan måle effekter og bivirkninger over tid.
Enkeltstående RWE studier, inneholder allerede mer data på MC enn alle RCT-studier tilsammen.

Hvorfor er dette aktuelt akkurat nå?

Vi som kontakter deg/dere er interesseorganisasjonen Stopp lidelsen (inntil vi får ferdig hjemmesiden kan dere best følge arbeidet på Facebook og Instagramsidene til Stopp lidelsen). Vi består av erfarne representanter fra flere pasientforeninger, i nært samarbeid med fagpersoner i inn- og utland. Vi har over tid jobbet for å få gjennomslag for en prøveordning og forskningsstudiet med medisinsk cannabis i Norge, og begynner nå å få gehør for prosjektet hos de fleste partier på Stortinget. Men igjen, for å få ordningen så god som mulig er det viktig å være mange bak initiativet. Vi henvender oss derfor til pasientforeninger og ber om støtte. Vi har allerede støtteerklæringer fra flere foreninger bak oss, og har til nå 30.000 pasienter i ryggen.

Vi håper deres forening også ønsker å bidra til den kunnskapshevningen som planlegges. Som vil gjøre det mulig for flere pasienter å få en bedre livskvalitet, til tross for sykdom. For er det noe som går igjen i studier om medisinsk cannabis, så er det at pasientene som får effekt rapporterer om bedre symptomlindring, med færre bivirkninger. Noe som gir en bedre livskvalitet totalt sett.